Getting Started

Kom i gang

For å få mest mulig ut av SHARK, er det viktig å ha en klar strategi for hvordan du bruker systemet. Det er mange måter dette kan gjøres, og den optimale løsningen avhenger av en rekke ting som for eksempel hvilke artikketyper du har tenkt å lagre, forventede plukkfrekvenser, hvem som vil være brukere, fremtidige krav, etc. Denne artikkelen gjennomgår noen av hensynene og forberedelsene , som skal tas før oppstart.

Et spørsmål er om lageret allerede er i bruk eller om du begynner med et tomt lager. Hvis lageret er i bruk, vil det selvfølgelig være en rekke ting som ikke lett kan endres, og det vil være praktisk å finne en måte å overføre eksisterende informasjon til SHARK. Generelt er det mye lettere å starte med et tomt lager uten noen begrensninger.

I det følgende viser vi trinn for trinn den grunnleggende konfigurasjonen av et nytt system og diskuterer noen av hensynene som skal tas.

  1. Start og logg inn.
  2. Lageret er delt inn i soner.
  3. Sett skuffer og hyller.
  4. Sett opp lagersteder som artiklene skal fjernes for.
  5. Sett opp / last hoveddata, for artiklene som skal fjernes.
  6. Angi brukere.
  7. Det må nedsettes arbeidsgrupper.
  8. Definer etiketter om nødvendig.
  9. Lag et grensesnitt til en vert.

Oppstart og logg på

SHARK starter normalt med SHARK ikonet på skrivebordet eller fra Start-menyen:

Start → Programmer → SHARK

For å bruke SHARK må du logge inn på systemet, dette sjekker brukerrettighetene og logger handlinger utført av den påloggede brukeren.

Etter installasjonen av SHARK, vil det være en “bruker” kalt “System” med passordet “shark”. Systembrukeren har privilegiene til å endre noe og bør derfor unngås for normal bruk. Dette brukernavnet legges inn første gang du logger inn. Systembrukeren kan senere slettes eller passordet endres.

Trykk på [System] -knappen og skriv inn standard “shark” -passordet.

Vi vil se nærmere på hvordan vi oppretter nye brukere og definerer privilegier for hver bruker.

Boot Screen

Når brukeren har logget seg på, vises et startskjermbilde der hovedfunksjonene er valgt med store knapper, kan du få tilgang til andre funksjoner fra menylinjen over.

Hovedmeny etter innlogging.

Menyen over er delt inn i logiske grupper:

Statistikk: Et antall statistiske tall vises til venstre.

Filer: Logg ut her, SHARK er slått av og det er noen filrelaterte import / eksportfunksjoner.

Transaksjoner:Du kan finne alle operasjoner knyttet til plukke og legge bort under transaksjoner.

Administrasjon:Hvis systemkonfigurasjonen endres, nye settes opp osv., vil dette gjøres under Administrasjon [ledelse]

Systeminformasjon:Transaksjonslogg, systemlogg, statistikk og annen generell informasjon finner du her.

Hjelp:Online hjelpesystem og informasjon om hvilke SHARK-versjoner som brukes.

Ordrestatistikk

«I venstre side av oppstartsbildet vises flere statistiske opplysninger, som kan brukes til å få en rask oversikt over hvor det er arbeid å gjøre.

Endre standardspråk

Standard oppstartsspråk er satt på installasjonstidspunktet. Hvis det ikke samsvarer med det som etterspørres, kan det endres fra menyen: Vedlikehold -> Systemkonfigurasjon -> SHARK -> Språk.

Dobbeltklikk på språket som skal brukes og trykk “Bruk”. Hvis “Lokal arbeidsstasjon” er valgt, vil språket kun endres for denne PC-en, ellers vil det være den nye standarden for andre PC-er også. Endre språk vil først tre i kraft etter omstart.

Opprette lokasjoner

«En grunnleggende funksjon i et WMS-system er å holde styr på hvor artiklene er lagret og hvordan man finner ledig plass. Dette oppnås ved at lagersteder som er et område på lageret som administreres av SHARK og som har en unik adresse. Det er viktig å forstå at SHARK må kjenne utformingen av lageret og det er ikke mulig å lagre artikler på et sted som ikke er kjent for systemet. Det kan virke litt komplisert å definere lokasjonsstrukturen, men det lønner seg senere og typisk noe som bare må gjøres første gang og hvis de fysiske stedene endres.

Den fysiske inndelingen av lageret er hierarkisk, hvor:

  1. Artikler er lagret på steder, hver plassering har en stedstype. En lokasjonstype har en fysisk størrelse, som en pall eller en bestemt bokstype og andre egenskaper.

  2. Plasseringene er gruppert etter brett (bærere).

  3. Bretter er gruppert etter moduler.

  4. Moduler kan valgfritt grupperes etter Ganger. En modul kan også være et hostikalløft.

  5. Ganger eller moduler er gruppert etter soner.

Les mer om steder her.

Definere soner for lageret

SHARK støtter både statiske hyller og automatisert lagerutstyr. Dette krever at SHARKS kjenner den nøyaktige utformingen av lageret for å fungere sannsynligvis.

«Lageret er delt inn i en eller flere soner. Formålet med sonene er:

«Faste lagersoner kan dekkes av en eller flere ansatte med enten PDA-er eller plukklister.

«Vanligvis kan bare én person om gangen jobbe i de automatiserte sonene.

Navngivningen på stedene er også definert på dette tidspunktet. Dette kan ikke gjøres etter at første plassering i sonen er opprettet! Sonene er faste og er vanskelige å endre når de først er i bruk. Det er derfor viktig å gjøre det riktig fra begynnelsen.

Trinn 1 – For å opprette en ny sone.

  1. Åpne Vedlikehold -> Systemkonfigurasjon -> Varehus.
  2. Høyreklikk med musen på “Warehouse”.
  3. «Velg type sone.

Etter at sonen er opprettet, endre navnet:

Nå er det også på tide å angi syntaksen for stedsnavnet. Dette er de 3 feltene “Prefiks”, “Navnelengde” og “Separator”. Den definerer navnet på sonen og skillet mellom sonen og modulen.

Opprette moduler

Moduler er alltid nummererte og det er ikke mulig å endre dette til et tekstnavn.

For de følgende modulene er det mulig å klone en allerede eksisterende.

For modulen er det også definert hvordan adressestrukturen ser ut. Gjør det riktig første gang, og det anbefales når de første lokasjonene opprettes, å sjekke lokasjonsadressene før du fortsetter (dette kan gjøres fra Systeminformasjon -> Rapport)

Eksempel på stedsadresser. Bildet viser gang 1, ved stativ 3, hylle 3.

Definere skuffer, stedstyper og plasseringer

Vertikale løftebrett og stativ/modulhyller.

Husk at bare typer blir satt opp. De faktiske stedene vil ikke bli satt opp før senere. Tanken med først å sette opp en bretttype er at den enkelt kan brukes flere ganger. Derfor trenger du bare å “tegne” den én gang. Noen standard skuffetyper kan allerede være tilgjengelige for bruk.

Trinn 2. Åpne “Tray Templates”

Trinn 3. Konfigurer stedstyper (bokser).

Før du kan definere et nytt brett/hylle, må du først sette opp boksene (stedstypene) i skuffene. Se under “Tilgjengelige bokser”. Hvis ønsket boksdimensjon ikke er tilgjengelig, trykk [Ny] for å sette opp boksen. Deretter vil du bli bedt om å angi et stedsvogntypenavn. Når dette er gjort, velger du boksen på nytt fra listen over bokser, og legger inn dimensjonene på boksen, noe som gjøres i millimeter.

Trinn 4. Konfigurer en ny skufftype.

«Nå er de nødvendige boksene tilgjengelige.

Trykk [Ny] (skufftype) og fyll ut menyen. Velg først skuffstørrelsen. Bretthøyden settes i mm, og skal være riktig, slik at de etterspurte boksene kan stå på brettet. Navnet på brettet kan frigis, men velg en som er praktisk å huske. Still deretter inn de neste 2 moduldimensjonene, bredden og dybden på brettet. Dette bestemmer størrelsen på “nettverket” brettet er delt inn i. Vær forsiktig med å velge for liten moduldimensjon, siden det gir svært lange lokasjonsadresser og gjør systemet tregere. Vanligvis vil et brett deles inn i flere større moduler, for eksempel i 1/16, slik at hvis bredden er 2500 mm, settes moduldimensjonen til 2500/16=156 (avrund alltid ned hvis resultatet er’ t heltall).

Oppsett av lokasjoner

«Når en grunnleggende struktur sammen med skuffer og hyller er definert, kan de endelige plasseringene settes opp.

Trinn 1

Åpne administrasjon -> Systemkonfigurasjon -> Varehus -> Sone -> Modul.

Gå tilbake til systemkonfigurasjonen og velg den tidligere oppsatte modulen.

Trinn 1

Sett opp brett/hyller

«Det er nå mulig å plassere den tidligere oppsatte bretttypen på hver hylle/heishylle i modulen.

Dette gjøres ved å definere hvilken bretttype som skal brukes for hvilket modul-/stativnummer. Så snart en bretttype er plassert på en hylle, settes de faktiske lagerstedene opp.

Se også under menypunktet Systeminformasjon -> Boksstatistikk, hvor dette vil være tydelig når nye tomme lokasjoner settes opp.

Plasseringsoppsett i hostikale heiser

Hvis du ikke har automater, kan denne delen hoppes over.

«For å få mest mulig ut av hostikale løftere, hjelper det hvis du har en god ide om nødvendig kapasitet for automatområdet. Den normale og mest effektive konfigurasjonen er at kun én operatør arbeider om gangen i en automatsone. Kapasiteten er antall valg som skal utføres over en gitt tidsperiode. Finne det maksimale kravet, altså hvor mange plukker det trenger for å kunne plukkes i de travleste timene. Skal det plukkes 250 plukk i timen i automatene, i de travleste timene, og du regner med å kunne plukke 120 pr sone, må du følgelig ha minst 3 soner. Her kan det være viktig å estimere om behovene til den beregnede kapasiteten ikke kan endres, om noen bestillinger kan håndteres på et annet tidspunkt eller om noen bestillinger kan bli forsinket, for eksempel ved å prioritere de enkelte bestillingene. Generelt er det ingen grunn til å dele lageret i flere soner enn nødvendig, mens det er praktisk å ha mange soner i travle tider, kan det også være en ulempe på andre tidspunkter.

Det er mulig å gruppere 1 eller flere soner i 1 arbeidsgruppe og dermed ha 1 operatør som betjener flere soner. Arbeidsgrupper kan rekonfigureres, men ikke mens de er i bruk.

«Dersom det er artikler med svært høy omsetning og riktig størrelse, vil det ofte være smart å plukke dem i automatsoner, men plassert utenfor maskinene, for eksempel i flow-stativer eller på paller på gulvet. I praksis gjøres dette ved å definere en virtuell automat i sonen.

Artikler med høy plukkefrekvens kan plasseres i de forskjellige nedre skuffene til hostikale løftere. Når systemet har vært i drift en stund, styrer det dette av seg selv, men under oppstart er det ennå ingen data tilgjengelig for denne beregningen.

«Hvis artiklene har et forhold til hverandre på en slik måte at de ofte vil tilhøre samme ordre, er det en fordel å oppbevare dem i samme brett.

«Bretter i hostikale heiser kan brukes på mange måter. Noen enkle regler kan hjelpe her.

«Bruk om mulig en standard modulær måling, slik at du starter med en liten boks, og lager en som er dobbelt så stor osv. Dette gjør det mye enklere å designe og enklere å endre eksisterende layout. Du kan for eksempel bytte ut to små mot en som er dobbelt så stor.

Prøv å designe med “ett mønster” av bokser i forskjellige størrelser. Dette gjør det lettere å finne riktig boks basert på skjermbildet.

Estimering av kapasitet

«Å estimere hvor mange plukkede artikler som kan håndteres per ansatt vil avhenge av flere parametere.

For automatiserte soner:

Artikkelstamdata

«Hvis dimensjonene og vekten er tilgjengelig for hver artikkel, kan det være en god idé å lagre denne informasjonen i SHARK. Dette vil gjøre det mulig for SHARK å ta smartere avgjørelser ved bortsettingsprosessen.

Når det er mulig, anbefales følgende regel: Én artikkeltype (SKU) for ett sted. For blandede lokasjoner kan ikke SHARK håndtere ledig plassbehandling, og det er vanskeligere å velge fra et sted som inneholder flere artikkeltyper. Standard plasseringsstrategi er én SKU for én plassering.

Når en ny installasjon tas i bruk, er det ofte nødvendig å laste inn stamdata for artiklene som skal brukes. Stamdata utgjør typisk et artikkelnummer, artikkelbeskrivelse, EAN-kode og annen artikkelinformasjon.

Hvordan dette gjøres, vil avhenge av hvordan installasjonen er konfigurert. Hvis det er oppkobling til en Host eller et ERP-system, vil data ofte komme automatisk derfra, og ingenting annet må gjøres.

Det vil også være mulig å importere data fra en fil via menypunktet Fil -> Importer.

«Den grunnleggende, men også tidkrevende måten å sette opp artikler på er i «Artikkelredigering».

Trinn 1. Åpne artikkelredigering.

Trinn 2. Konfigurer en ny artikkel.

Den nye artikkelen kan nå settes opp ved å angi et artikkelnummer og et navn. Trykk deretter på “Apply”. Bortsett fra denne grunnleggende informasjonen, vil du her finne mye mer informasjon om artikkelen som kan legges til. Dette kan for eksempel være hvor og hvordan du ønsker at artikkelen skal lagres eller informasjon brukes, ved mottak av artikkelen, for å finne riktig plass til artikkelen.

Prøv for eksempel å lage 3 artikler som vi senere kan lagre i systemet, legg til en artikkelbeskrivelse du selv har valgt:

Lagre artiklene

Vi kan nå prøve å lagre artiklene ved å bruke “Manuelle transaksjoner”. Dette vil lagre artikler på lageret, uten bestillinger.

Les mer om manuelle transaksjoner.

Sjekk transaksjonsloggen

TBD

Sjekk aksjerapporten

Opprett en utgående ordre (PDA)

TBD

Opprett en utgående ordre for automater

TBS

Legg til flere brukere

Sett opp de første brukerne. Det er som regel smart å sørge for at de ulike jobbfunksjonene, kun har tilgang til det som er nødvendig. Dette gjøres ved å begrense tilgangsrettighetene.

Trinn 1. Åpne systemkonfigurasjon.

Trinn 2. Velg brukere.

Nå, velg “Brukere” under “Systemkonfigurasjon”.

Trinn 3. Konfigurer en ny bruker.

Høyreklikk på “Brukere”, og velg “Legg til bruker”.

Trinn 4. Skriv inn informasjon om brukeren.

Klikk først “Legg til bruker”, skriv inn nødvendig informasjon og klikk på [Legg til]

Deretter vil den nye brukeren være tilgjengelig og vises på påloggingsskjermen som:

«Oppsett arbeidsgrupper

Hvis du trenger å bruke mer enn én sone, er det viktig å ha definert riktig arbeidsgrupper for at systemet skal fungere korrekt. Arbeidsgruppene kan for eksempel brukes i forbindelse med oppstart av plukkevogner og lignende som skal brukes i flere soner.

Trinn 1. Åpne systemkonfigurasjon.

Open systemkonfigurasjon -> Arbeidsstasjoner og grupper -> Arbeidsstasjoner og grupper

Høyreklikk på “arbeidsstasjoner” og velg “Legg til arbeidsgruppe”.

Trinn 2. Skriv inn informasjon om arbeidsgruppen.

Velg den nye arbeidsgruppen, gi den et navn og velg sonene som tilhører arbeidsgruppen. Trykk deretter på “Apply”.

Oppsett arbeidsstasjoner for maskinvarekontroll

«Noen arbeidsstasjoner brukes til spesifikke formål, som å kontrollere maskinvare som en eller flere hostikale heiser (automater) eller skrivere.

Åpne arbeidsstasjonens konfigurasjonspanel fra

Open systemkonfigurasjon -> Arbeidsstasjoner -> Arbeidsstasjoner

«Sett opp kontroll av en hostikal heis

«Bare én arbeidsstasjon har lov til å styre én automat, du kan enten ha én arbeidsstasjon for å kontrollere alle hostikale heiser i en sone eller én arbeidsstasjon som styrer alle heiser.

Angi følgende:

Arbeidsgruppe:Velg en allerede opprettet arbeidsgruppe som skal brukes. Den arbeidsgruppen skal inneholde sonen(e) som heisen som skal kontrolleres er en del av.

Sone:Velg sonen der den hostikale heisen hører hjemme.

Kontrollerte heiser:Velg heisen som denne arbeidsstasjonen kontrollerer eller “Alle” hvis det bare er én arbeidsstasjon for alle heiser i sonen.

Heisport:Hvis heisen har flere åpninger, må du også velge åpningen denne arbeidsstasjonen er relatert til. Det kreves én arbeidsstasjon for hver åpning.

Løft frontåpning:Fjern merket for dette, hvis åpningen bak på maskinen, vil det viste oppsettet bli speilvendt.

Definer etiketter

Sett opp etikettmaler for de etikettene som ikke kunne skrives ut.

«For hver PC hvor etiketter skal skrives ut, må det installeres en etikettskriver og en etikettmal må kobles til funksjonene der utskriften gjøres.

Etiketter settes opp under “Systemadministrasjon” [Systemadministrasjon] og “Etikett utskrift” [Etikettpress]. Hvordan dette faktisk gjøres i praksis vil avhenge av skrihostype, og når etikettene skal skrives ut. Her følger en generell beskrivelse av fremgangsmåten.

Trinn 1. Sett opp etiketter for hver skrihostype.

En mal må settes opp for hver kombinasjon av skriver og etiketttype som kreves for utskrift. Du kan bruke samme mal til forskjellige formål, hvis de ellers ser like ut. Maler er skrevet på skriverens skriverspråk, men du kan ofte bruke et program som følger med skriveren for å generere de riktige kodene.

Maler er satt opp under Etikettutskrift->Maler

Trinn 2. Konfigurer skriveren.

Dette gjøres fra PC-en som utskriften gjøres fra!

Høyreklikk på skrivere med musen og velg “Legg til skriver”.

Trinn 3. Skriv inn informasjon på skriveren-

Skriv inn den nødvendige informasjonen på skriveren. Den må ha et navn, og du må velge hvilken skrihostype som brukes, og hvordan den er knyttet til PC-en der utskriften gjøres.

Trinn 4. Koble mal, skriver og funksjon sammen.

«Da må vi fortelle under hvilke funksjoner utskriften skal gjøres, med hvilken mal og til hvilken skriver og like viktig, hva som skal skrives ut.

Velg, under “Template Usage”, fra hvilken funksjon utskriften gjøres. Her er “Batch pick” valgt, som er etiketten som skrives ut fra Batch pick-skjermen. Velg nå malen og skriveren som skal brukes.

Deretter kan du velge hvilken type informasjon som skal skrives ut på den tidligere installerte malen.

For å aktivere et standard maloppsett, kopier “PrinterDefault” som vist nedenfor:

Koble til et hostssystem

Vanligvis er SHARK tilkoblet og kontrollert av en host eller et ERP-system. Vertssystemet vil sende bestillinger og motta bekreftelse tilbake. Standardformatet er XML-filer. Dette er beskrevet mer detaljert i den tekniske dokumentasjonen, se Dokumentasjon for vertlink.

This is an automatic machine translation from english, we apologize for any translation errors. Use the english source as reference